Her skal det egentlig være en eller annen spøk om pølse og... du veit, pølse.

Jeg kommenterte en annen blogg med denne historien her nå nettopp, og måtte dele den med dere. Det er visse ganger jeg ikke aner hvordan jeg klarer å komme opp i situasjoner som denne:

Jeg var ute i går kveld. Suksess, jeg var full uten å merke det; den type fyll hvor du er kjempeglad og hemningsløs og i skikkelig godt humør.

Jeg står på Seven-Eleven, på vei hjem, og bare må ha pølse. Jeg er egentlig ikke særlig glad i pølse, og har blitt ganske snodig på det etter jeg jobbet på bensinstasjon et år. Pølsa må være laget akkurat sånn og sånn, og jeg er definitivt ikke særlig lett å ha med å gjøre. Heldigvis er jeg blid mens jeg kommanderer personalet.

Etter å ha brukt lang tid på å bestemme og ombestemme meg, klarer jeg å få bestilt pølse. Og roper "LØKEN UNDER PØLSA!" til den stakkars fyren som står i pølsedisken. Jeg har på det stadiet her drukket så mye at jeg tror jeg er verdens mest sjarmerende og elegante menneske, og strener bort til pølsedisken, hvor det står en stakkars mann og venter på sin pølse. Jeg tar opp ketchupen, og klarer å miste den rett ned i gulvet. Jeg prøver å ta i mot flasken, og bommer selvfølgelig. I stedet for klarer jeg å få et godt tak i underlivet til den stakkars utenomforstående fyren som står der.

Jeg står altså der, med ketchupflaska på gulvet, pølsa i venstre hånd og høyrehånda godt plassert på skrittet til en helt ukjent fyr.

Hva gjør jeg? Jeg får latterkick. Heldigvis var det en kul fyr, og han lo like godt som meg og begynte å prate med meg. Han var kokk. Lagde ikke så mye pølse. Skulle tenke på meg neste gang han lagde wiener.

Likevel, jeg har klart å antaste en ukjent fyr. Han kommer nok aldri til å glemme den gangen han var på byen i Trondheim og en eller annen full dame tok ham på taska.



Sånn så livet ut for meg og venninna mi Chrstianne i går. Hæla i taket, altså. Dette er sånn typ ni på kvelden. Det ble bare bedre utover natten også. Vi endte opp nakne, inntulla i dynene våre, på nach.